Du må lære å elske deg selv før du kan elske noen andre!

Jeg husker en vis mann fortalte mange historier og teorier om kjærlighet en dag vi satt på kafè etter jobben:)
Hehe, ikke vis mann men en grei kolegga for å si det sånn.
Men det vi snakka om den dagen har satt seg dypt.
Det er noe jeg stadig tenker på.

Jeg husker vi snakket om forhold, kjærester og forelsekelse. Jeg var midt i en kjip periode der jeg ikke så noe spessielt i guttene jeg møtte på byen og på jobb osv. Jeg var skikkelig kresen og klarte rett og slett ikke å se på en gutt og ha glimt i øyet.
Jeg hatet å flørte og fikk meg ikke til å til å gjøre noe som fikk en gutt til å tro jeg likte han.
Gidder jo ikke å la folk gå rundt å tro jeg er dødtskeen på dem.
Jeg følte meg egentlig ganske desperat til slutt men fikk meg bare ikke til å overse små feil på guttene. Jeg hengte meg opp i detaljer og fikk lyst til å spy på dem hvis dem tok i meg.

Jeg hadde så vidt klina med en gutt på lang tid og det var i en meget beruset tillstand!

På denne kafèen vi satt fant vi ut at flørting er egentlig veldig sunt og utrolig viktig.
Flørting er noe man gjør med folk på gata, venner, sjefen og kjæresten.
Det trenger ikke å være noe seksuelt med det. Ikke i det hele tatt.
Det handler om å være selvsikker og ha en kul og avslappet utsråling og si ting samtidig med et glimt i øyet.
Det er jo sjarmerende som faen!

Jeg synes man merker det veldig på en god selger. Ikke en plagsom sleip irriterende en men en skikkelig GOD selger. De er så flinke til å si ting du vil høre og de er som regel ganske laidback.
Er man desperat mister de gnisten med eeen gang!
En god selger får deg til å føle deg som hans mest prioriterte kunde som får det lille ekstra. Han stresser deg ikke med å kjøpe noe men han får deg til å føle at livet vil bli så mye bedre med hans produkt. Mulig ja.
Men det denne selgeren har gjort er å flørte og fått deg til å føle deg spessiell.

Er det noe galt i det?
Hvorfor kan man ikke være slik mot andre? Altså, ikke for å selge noe. men dere skjønner.
Hva er problemet med å få noen til å føle seg litt spessiell med å flørte litt?

Det var iallfall mitt problem! Jeg hatet å la noen føle seg bra, bedre enn meg. La dem tro at jeg likte dem! for tenk hvis dem ikke likte meg?! Faen ta dem liksom.
Men jeg ville jo ha kjæreste, Jeg var jo igrunn ganske ivrif og scannet alle gutter for å sjekke om de var potensielle kjærestemateriell.

Mitt i denne samtalen ble jeg avbrutt av kollegaen min!

Plutselig sa han strengt:
Ta deg tid til å bli kjent med deg selv. Ta deg tid til å finne ut det du liker og gjør mer av det du liker. Lær og elsk deg selv!
(og så kom den geniale setningen:) DU MÅ LÆRE Å ELSKE DEG SELV FØR DU KAN ELSKE NOEN ANDRE!

Disse orende bare kom brasende over meg! Jeg ble helt satt ut.
Gigg han rundt å trodde at jeg var skikkelig usikker på meg selv?!

Han kom med forslag om å gå turer alene, gå på kino. Melde meg på et dansekurs alene (siden jeg sa at dans var noe som gjorde meg glad)

Etter hvert så jeg tenkte mer på dette så begynte jeg faktisk å trene mer . ALENE!
Jeg stakk til byen alene og kikket i butikker alene.
Meldte meg på saltimer og tok litt flere utfordringer alene.
No stress egentlig.
Jeg begynte å lete etter hva interessene mine var å kom frem til at livstil, kosthold og helse er noe jeg vil vite mere om så jeg begynnte og finne lesestoff om det.
Jeg begynte å ta mere vare på meg selv rett og slett.

Etter hvert forsvant behovet om å må være sammen med noen konstant og jeg ble mye mer selvstending. Jeg var ikke avhengi av noen.
Jeg som egentlig alltid har vært en kjæreste jente fant ut at jeg klarer meg fint alene!
Jeg husker tillogmed jeg satt i telefonen med min beste venninne og sa at jeg ikke ville ha kjæreste!

En uke etterpå møtte jeg min nåværende kjæreste og alt ble helt ...
Hva skal jeg si..?
Alt ble snudd på hodet. Men på en positiv måte!

Jeg ble som en liten forelsket fjortenåring.
Jeg fikk tilbake gnisten og hadde lyst å flørte hele tiden. Ikke bare med han men med alle rundt meg.
Folk rundt meg la merke til dette med en gang!
Gutter jeg hadde jobbet med over en lengre periode ble helt sjokkert. De syns det var så søtt å se MEG slik!

Jeg har aldri følt meg så forelsket som jeg gjorde da og som jeg enda er den dag i dag!
Jeg lever som en skikkeli romantisk komedie nesten. Alt er så klisje at vennenne mine blir kvalm av meg! Haha, neida.. Men jeg får meg sikkert en smekk neste gang jeg gnur inn hvor sykt godt jeg har det.

Denne følelsen (forelskelsen kan man vel kalle det) kom veldig brått og uventet på meg.
Den kom når jeg ventet det minst.
Den kom når jeg hadde lært meg at livet handler ikke om det å finne noen som kan redde deg fra problemer men å gripe tak i ting selv og få orden på livet og bli mer selvstendig.
på denne lille reisen min har jeg lært utrolig mye om meg selv og vet litt mer hva jeg vil i livet.
Når jeg ser på meg selv for et år siden ser jeg en veldig usikker jente.
En usikker og redd jente som var redd for å bli avist når hun viste interesse.
Jeg ser en jente som slet med dårlig kostholdt, dårlig selvtilitt, lite selvrespekt, og en hunger etter å finne noen som kunne redde meg ut av dette livet.
Desperasjon kalles dette.
Æsj ass. Det er nesten stygt og si det men det er jo sant.

Så det jeg iallfall skulle frem til med dette inlegget er at det er viktig å ta seg tid til seg selv. Bli kjent med deg selv å finn ut hva du vil og hva du liker å gjøre.
Når du har gjort det vil du få en heeeelt annen utstråling!
Du vil bli mer sikker på deg selv og du vil få det sjarmerende blikket og du vil bli bedre på flørting!
Det er iallfall min terori! :D
Verdt et forøk iallfall? :P