Dette MÅ jeg få ned! Seriøst!
Jeg hadde verdens søteste samtale med kjæresten min nå nettopp der vi snakket om abselutt alt mellom himmel og jord.
Alt va sukkersøtt helt til jeg begynner å snakke helt NONSTOP om ex-ene mine.
Eh ja!
Er ikke det bare sånn som man vet man ikke skal snakke om?!
Nei, ikke jeg.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke kan det så jeg prøver å få gjort det så mye jeg kan når jeg først har mulighet. Jeg snakker om uintresante ting som har skjedd eller blitt sagt og fok jeg snakker meg sitter spent å venter på poenget mitt.
Men så har jeg ikke noe poeng! Hva faen?!
Jeg bare ville nevne det liksom:P
Og jeg sier det gjærne 3 ganger til i et annet sammenheng.
Jeg vet det høres helt teit ut.
Men jeg kan seriøst ikke noe for det.
Jeg kunne ha snakket om dem i all evigheter. Jeg kunne ha skrevet bok om dem.
Herregud. Det kunne missoppfattes litt men det som er greia er at jeg har 2 ex-er. Kunn 2.
Men han første begynnte jeg sammen men da jeg var 14. (usj)
Og vi var sammen i 3 år men har holdt på lenge etter på.
Nr 2 har jeg vært sammen med i 2 år + at vi også har holdt på en del etter det.
Jeg kunne LETT ha hatt sex med begge den dag i da.
Eller ikke nå, siden jeg har kjærest. Ehe!
Men!
Jeg kunne aldri igjen ha blitt sammen med dem igjen!
Jo, jeg tenker på det når jeg er ensom og når det er såpass lenge siden jeg har møtt dem at jeg begynner å forestille meg et eget fantasibilde av hvordan dem er. Men med en gang vi har vært sammen mer enn ett døgt begynner jeg å tenke:
Åh, (sukk) nå kom jeg på minst 48 grunner til at vi ikke er kjærester mer.
Ser dere. Det er i grunn ingen følelser så hvorfor må jeg prate om dem hele tiden.
Jeg må snart ha et proffesjonelt svar.
Min egen teori er at:
Dette er jo personer som har vært en stor del av deg.
De har vært en stor del av deg i den tiden man var ung og under utviklig osv.
Man gikk igjennom en tid der man opplevde forandringer og hadde utfordringer som aldri før. Man gikk fra å være barn til voksen.
Det er så mye som skjer i hodet på en tennåring.
Jeg tror rett og slett at begge dem har satt dype spor i meg på en god og dårlig måte.
Jeg føler meg så utrolig helldig som har følt den kjemien så ung og ha blitt kjent med 2 så flotte karer som dem.
Jeg kunne ikke byttet dem mot noe i verden! Ikke NOE!
Jeg sitter igjen med en så god følelse av dem begge og tenker på alle minnene vi har satt sammen. Jeg kan le og jeg kan gråte.
I bunn og grunn er jeg utrolig takknemlig og disse menneskene er umulig og ikke snakke om nesten. De er jo mine helter. :P
Vi har skiltes som gode venner og har hatt av og på forhold siden.
Det er noe spessielt med exer!
Men uansett hvor mye disse peronene betyr for meg må jeg prøve å la være å snakke om dem konstant!
Det må jo være så utrolig kjedelig for andre. Spesielt min nåværende kjæreste.
Han sier at han ikke blir sjalu eller noe men han syns bare det er uintressante ting jeg snakker om.
Å ja, kanskje (mest sansyneligvis) er det det!
Men det ingen kan forstå er denne vanvittige gode følelsen jeg sitter igjen med etter dem. Jeg liker og prate om dem:)
Men hvis noen var i tvil nå så må jeg bare tillføye at; Nei, jeg tror aldri jeg kommer til å bli forelsket i noen av dem igjen.
Vi er på heeelt forskjellig planet den dag i dag. :P
Hooh, det var godtå få ut tankene mine.
God natt!
mandag 27. juli 2009
søndag 26. juli 2009
Skole..! Ja, hva med skole?
Siden jeg var så skole lei som 15 åring klarte jeg ikke å fullføre et eneste grunnkurs og begynte å jobbe. Siden da har jeg jobbet som bare det. Tjent helt ok osv.
Man blir lei det også.
Slik jobben min er nå og slik de fleste jobbene der du kun er arbeidstaker er så er det slik at du gjør en jobb som få setter pris på. Du kommer på jobben, gjør jobben din og så drar du hjem. Hva får du igjenn?!
Man blir sittende fast i en dum og kjedelig rutine.
Du ser på klokken hele tiden og merker at du får den ikke til å gå nok fort.
Hvis man har en egen kariere er det helt omvendt.
Man vil se på klokken å merke at den går for fort!
For å ha en god karriere trenger man kunnskap.
Kunnskap er makt!
Jeg begynner på skole nå til høsten fordi jeg har lyst. Jeg har lyst til å lære disse unødvendige tingene om gammel historie og biologi osv
Det er jo almenkunnskap som folk flest burde kunne.
Jeg vil bli smart. Gå ut og virkelig kunne dette og ikke bare gjøre dette fordi jeg må. Tro meg. Dette har tatt mange år å forstå!Men igjen.
Jeg kunne aldri tatt dette på en vanlig videregående skole på den tiden vennenne mine gjorde det.Jeg ville aldri har lært noe på tvang. det ville ha gått rett inn og rett ut!
Det som er litt rart det er at samfunnet forventerat man skal være skolelys i en alder av 15 til 20. Jeg synes egentlig man er litt for ung da.Man har jo andre internesser som å feste og snakke om gutter osv. Tankegangen på en tennåring er jo ikke helt på samme stadium som disse lærerne som sikkert har en mye å lære bort.
Nå tar jeg det på privat skole med folk som har vært i samme situasjon og er på min alder. Dyrt ja men jeg håper det er verdt det! Jeg vet det er verdt det!
Man blir lei det også.
Slik jobben min er nå og slik de fleste jobbene der du kun er arbeidstaker er så er det slik at du gjør en jobb som få setter pris på. Du kommer på jobben, gjør jobben din og så drar du hjem. Hva får du igjenn?!
Man blir sittende fast i en dum og kjedelig rutine.
Du ser på klokken hele tiden og merker at du får den ikke til å gå nok fort.
Hvis man har en egen kariere er det helt omvendt.
Man vil se på klokken å merke at den går for fort!
For å ha en god karriere trenger man kunnskap.
Kunnskap er makt!
Jeg begynner på skole nå til høsten fordi jeg har lyst. Jeg har lyst til å lære disse unødvendige tingene om gammel historie og biologi osv
Det er jo almenkunnskap som folk flest burde kunne.
Jeg vil bli smart. Gå ut og virkelig kunne dette og ikke bare gjøre dette fordi jeg må. Tro meg. Dette har tatt mange år å forstå!Men igjen.
Jeg kunne aldri tatt dette på en vanlig videregående skole på den tiden vennenne mine gjorde det.Jeg ville aldri har lært noe på tvang. det ville ha gått rett inn og rett ut!
Det som er litt rart det er at samfunnet forventerat man skal være skolelys i en alder av 15 til 20. Jeg synes egentlig man er litt for ung da.Man har jo andre internesser som å feste og snakke om gutter osv. Tankegangen på en tennåring er jo ikke helt på samme stadium som disse lærerne som sikkert har en mye å lære bort.
Nå tar jeg det på privat skole med folk som har vært i samme situasjon og er på min alder. Dyrt ja men jeg håper det er verdt det! Jeg vet det er verdt det!
Du må lære å elske deg selv før du kan elske noen andre!
Jeg husker en vis mann fortalte mange historier og teorier om kjærlighet en dag vi satt på kafè etter jobben:)
Hehe, ikke vis mann men en grei kolegga for å si det sånn.
Men det vi snakka om den dagen har satt seg dypt.
Det er noe jeg stadig tenker på.
Jeg husker vi snakket om forhold, kjærester og forelsekelse. Jeg var midt i en kjip periode der jeg ikke så noe spessielt i guttene jeg møtte på byen og på jobb osv. Jeg var skikkelig kresen og klarte rett og slett ikke å se på en gutt og ha glimt i øyet.
Jeg hatet å flørte og fikk meg ikke til å til å gjøre noe som fikk en gutt til å tro jeg likte han.
Gidder jo ikke å la folk gå rundt å tro jeg er dødtskeen på dem.
Jeg følte meg egentlig ganske desperat til slutt men fikk meg bare ikke til å overse små feil på guttene. Jeg hengte meg opp i detaljer og fikk lyst til å spy på dem hvis dem tok i meg.
Jeg hadde så vidt klina med en gutt på lang tid og det var i en meget beruset tillstand!
På denne kafèen vi satt fant vi ut at flørting er egentlig veldig sunt og utrolig viktig.
Flørting er noe man gjør med folk på gata, venner, sjefen og kjæresten.
Det trenger ikke å være noe seksuelt med det. Ikke i det hele tatt.
Det handler om å være selvsikker og ha en kul og avslappet utsråling og si ting samtidig med et glimt i øyet.
Det er jo sjarmerende som faen!
Jeg synes man merker det veldig på en god selger. Ikke en plagsom sleip irriterende en men en skikkelig GOD selger. De er så flinke til å si ting du vil høre og de er som regel ganske laidback.
Er man desperat mister de gnisten med eeen gang!
En god selger får deg til å føle deg som hans mest prioriterte kunde som får det lille ekstra. Han stresser deg ikke med å kjøpe noe men han får deg til å føle at livet vil bli så mye bedre med hans produkt. Mulig ja.
Men det denne selgeren har gjort er å flørte og fått deg til å føle deg spessiell.
Er det noe galt i det?
Hvorfor kan man ikke være slik mot andre? Altså, ikke for å selge noe. men dere skjønner.
Hva er problemet med å få noen til å føle seg litt spessiell med å flørte litt?
Det var iallfall mitt problem! Jeg hatet å la noen føle seg bra, bedre enn meg. La dem tro at jeg likte dem! for tenk hvis dem ikke likte meg?! Faen ta dem liksom.
Men jeg ville jo ha kjæreste, Jeg var jo igrunn ganske ivrif og scannet alle gutter for å sjekke om de var potensielle kjærestemateriell.
Mitt i denne samtalen ble jeg avbrutt av kollegaen min!
Plutselig sa han strengt:
Ta deg tid til å bli kjent med deg selv. Ta deg tid til å finne ut det du liker og gjør mer av det du liker. Lær og elsk deg selv!
(og så kom den geniale setningen:) DU MÅ LÆRE Å ELSKE DEG SELV FØR DU KAN ELSKE NOEN ANDRE!
Disse orende bare kom brasende over meg! Jeg ble helt satt ut.
Gigg han rundt å trodde at jeg var skikkelig usikker på meg selv?!
Han kom med forslag om å gå turer alene, gå på kino. Melde meg på et dansekurs alene (siden jeg sa at dans var noe som gjorde meg glad)
Etter hvert så jeg tenkte mer på dette så begynte jeg faktisk å trene mer . ALENE!
Jeg stakk til byen alene og kikket i butikker alene.
Meldte meg på saltimer og tok litt flere utfordringer alene.
No stress egentlig.
Jeg begynte å lete etter hva interessene mine var å kom frem til at livstil, kosthold og helse er noe jeg vil vite mere om så jeg begynnte og finne lesestoff om det.
Jeg begynte å ta mere vare på meg selv rett og slett.
Etter hvert forsvant behovet om å må være sammen med noen konstant og jeg ble mye mer selvstending. Jeg var ikke avhengi av noen.
Jeg som egentlig alltid har vært en kjæreste jente fant ut at jeg klarer meg fint alene!
Jeg husker tillogmed jeg satt i telefonen med min beste venninne og sa at jeg ikke ville ha kjæreste!
En uke etterpå møtte jeg min nåværende kjæreste og alt ble helt ...
Hva skal jeg si..?
Alt ble snudd på hodet. Men på en positiv måte!
Jeg ble som en liten forelsket fjortenåring.
Jeg fikk tilbake gnisten og hadde lyst å flørte hele tiden. Ikke bare med han men med alle rundt meg.
Folk rundt meg la merke til dette med en gang!
Gutter jeg hadde jobbet med over en lengre periode ble helt sjokkert. De syns det var så søtt å se MEG slik!
Jeg har aldri følt meg så forelsket som jeg gjorde da og som jeg enda er den dag i dag!
Jeg lever som en skikkeli romantisk komedie nesten. Alt er så klisje at vennenne mine blir kvalm av meg! Haha, neida.. Men jeg får meg sikkert en smekk neste gang jeg gnur inn hvor sykt godt jeg har det.
Denne følelsen (forelskelsen kan man vel kalle det) kom veldig brått og uventet på meg.
Den kom når jeg ventet det minst.
Den kom når jeg hadde lært meg at livet handler ikke om det å finne noen som kan redde deg fra problemer men å gripe tak i ting selv og få orden på livet og bli mer selvstendig.
på denne lille reisen min har jeg lært utrolig mye om meg selv og vet litt mer hva jeg vil i livet.
Når jeg ser på meg selv for et år siden ser jeg en veldig usikker jente.
En usikker og redd jente som var redd for å bli avist når hun viste interesse.
Jeg ser en jente som slet med dårlig kostholdt, dårlig selvtilitt, lite selvrespekt, og en hunger etter å finne noen som kunne redde meg ut av dette livet.
Desperasjon kalles dette.
Æsj ass. Det er nesten stygt og si det men det er jo sant.
Så det jeg iallfall skulle frem til med dette inlegget er at det er viktig å ta seg tid til seg selv. Bli kjent med deg selv å finn ut hva du vil og hva du liker å gjøre.
Når du har gjort det vil du få en heeeelt annen utstråling!
Du vil bli mer sikker på deg selv og du vil få det sjarmerende blikket og du vil bli bedre på flørting!
Det er iallfall min terori! :D
Verdt et forøk iallfall? :P
Hehe, ikke vis mann men en grei kolegga for å si det sånn.
Men det vi snakka om den dagen har satt seg dypt.
Det er noe jeg stadig tenker på.
Jeg husker vi snakket om forhold, kjærester og forelsekelse. Jeg var midt i en kjip periode der jeg ikke så noe spessielt i guttene jeg møtte på byen og på jobb osv. Jeg var skikkelig kresen og klarte rett og slett ikke å se på en gutt og ha glimt i øyet.
Jeg hatet å flørte og fikk meg ikke til å til å gjøre noe som fikk en gutt til å tro jeg likte han.
Gidder jo ikke å la folk gå rundt å tro jeg er dødtskeen på dem.
Jeg følte meg egentlig ganske desperat til slutt men fikk meg bare ikke til å overse små feil på guttene. Jeg hengte meg opp i detaljer og fikk lyst til å spy på dem hvis dem tok i meg.
Jeg hadde så vidt klina med en gutt på lang tid og det var i en meget beruset tillstand!
På denne kafèen vi satt fant vi ut at flørting er egentlig veldig sunt og utrolig viktig.
Flørting er noe man gjør med folk på gata, venner, sjefen og kjæresten.
Det trenger ikke å være noe seksuelt med det. Ikke i det hele tatt.
Det handler om å være selvsikker og ha en kul og avslappet utsråling og si ting samtidig med et glimt i øyet.
Det er jo sjarmerende som faen!
Jeg synes man merker det veldig på en god selger. Ikke en plagsom sleip irriterende en men en skikkelig GOD selger. De er så flinke til å si ting du vil høre og de er som regel ganske laidback.
Er man desperat mister de gnisten med eeen gang!
En god selger får deg til å føle deg som hans mest prioriterte kunde som får det lille ekstra. Han stresser deg ikke med å kjøpe noe men han får deg til å føle at livet vil bli så mye bedre med hans produkt. Mulig ja.
Men det denne selgeren har gjort er å flørte og fått deg til å føle deg spessiell.
Er det noe galt i det?
Hvorfor kan man ikke være slik mot andre? Altså, ikke for å selge noe. men dere skjønner.
Hva er problemet med å få noen til å føle seg litt spessiell med å flørte litt?
Det var iallfall mitt problem! Jeg hatet å la noen føle seg bra, bedre enn meg. La dem tro at jeg likte dem! for tenk hvis dem ikke likte meg?! Faen ta dem liksom.
Men jeg ville jo ha kjæreste, Jeg var jo igrunn ganske ivrif og scannet alle gutter for å sjekke om de var potensielle kjærestemateriell.
Mitt i denne samtalen ble jeg avbrutt av kollegaen min!
Plutselig sa han strengt:
Ta deg tid til å bli kjent med deg selv. Ta deg tid til å finne ut det du liker og gjør mer av det du liker. Lær og elsk deg selv!
(og så kom den geniale setningen:) DU MÅ LÆRE Å ELSKE DEG SELV FØR DU KAN ELSKE NOEN ANDRE!
Disse orende bare kom brasende over meg! Jeg ble helt satt ut.
Gigg han rundt å trodde at jeg var skikkelig usikker på meg selv?!
Han kom med forslag om å gå turer alene, gå på kino. Melde meg på et dansekurs alene (siden jeg sa at dans var noe som gjorde meg glad)
Etter hvert så jeg tenkte mer på dette så begynte jeg faktisk å trene mer . ALENE!
Jeg stakk til byen alene og kikket i butikker alene.
Meldte meg på saltimer og tok litt flere utfordringer alene.
No stress egentlig.
Jeg begynte å lete etter hva interessene mine var å kom frem til at livstil, kosthold og helse er noe jeg vil vite mere om så jeg begynnte og finne lesestoff om det.
Jeg begynte å ta mere vare på meg selv rett og slett.
Etter hvert forsvant behovet om å må være sammen med noen konstant og jeg ble mye mer selvstending. Jeg var ikke avhengi av noen.
Jeg som egentlig alltid har vært en kjæreste jente fant ut at jeg klarer meg fint alene!
Jeg husker tillogmed jeg satt i telefonen med min beste venninne og sa at jeg ikke ville ha kjæreste!
En uke etterpå møtte jeg min nåværende kjæreste og alt ble helt ...
Hva skal jeg si..?
Alt ble snudd på hodet. Men på en positiv måte!
Jeg ble som en liten forelsket fjortenåring.
Jeg fikk tilbake gnisten og hadde lyst å flørte hele tiden. Ikke bare med han men med alle rundt meg.
Folk rundt meg la merke til dette med en gang!
Gutter jeg hadde jobbet med over en lengre periode ble helt sjokkert. De syns det var så søtt å se MEG slik!
Jeg har aldri følt meg så forelsket som jeg gjorde da og som jeg enda er den dag i dag!
Jeg lever som en skikkeli romantisk komedie nesten. Alt er så klisje at vennenne mine blir kvalm av meg! Haha, neida.. Men jeg får meg sikkert en smekk neste gang jeg gnur inn hvor sykt godt jeg har det.
Denne følelsen (forelskelsen kan man vel kalle det) kom veldig brått og uventet på meg.
Den kom når jeg ventet det minst.
Den kom når jeg hadde lært meg at livet handler ikke om det å finne noen som kan redde deg fra problemer men å gripe tak i ting selv og få orden på livet og bli mer selvstendig.
på denne lille reisen min har jeg lært utrolig mye om meg selv og vet litt mer hva jeg vil i livet.
Når jeg ser på meg selv for et år siden ser jeg en veldig usikker jente.
En usikker og redd jente som var redd for å bli avist når hun viste interesse.
Jeg ser en jente som slet med dårlig kostholdt, dårlig selvtilitt, lite selvrespekt, og en hunger etter å finne noen som kunne redde meg ut av dette livet.
Desperasjon kalles dette.
Æsj ass. Det er nesten stygt og si det men det er jo sant.
Så det jeg iallfall skulle frem til med dette inlegget er at det er viktig å ta seg tid til seg selv. Bli kjent med deg selv å finn ut hva du vil og hva du liker å gjøre.
Når du har gjort det vil du få en heeeelt annen utstråling!
Du vil bli mer sikker på deg selv og du vil få det sjarmerende blikket og du vil bli bedre på flørting!
Det er iallfall min terori! :D
Verdt et forøk iallfall? :P
fredag 24. juli 2009
Party i helgen?
Jeg er dødtskeen på å dra ut men samtidig ikke.
Hvis jeg skulle ha dratt ut vil jeg kjøre den helt ut med å drikke meg drita på sprit å vært ute lenge og danset og tatt helt av.
Meen.. Så er jeg også keen på å bare sitte hjemme og slappe av og hvile helt ut og lese en god bok og spise god mat og drikke grnn te.
Faen. Jeg har blitt en kjedelig og slapp person!
Det er liksom det jeg foretrekker å gjøre.
Jamen faen. Jeg er sliten etter jobb hele uken. Er litt lei meg for at kjæresten ikke kommer hjem denne helgen likevell + at jeg skal jobbe både lørdag og søndag. og ikke minst er jeg redd for å bli syk!
Sitter å har vondt i halsen. Og det er ikke bra!
Det er min plage. VOND HALS!
Du vet.. Alle har som regel noe de plages med som migrene, vond rygg, sovevansker e.l.
Jeg har den der fuckings halsen!
I dag har jeg gjort alt jeg kan, (eller kommer på i farten) for at jeg ikke skal bli syk.
Spist hvitløk, som er veldig godt for imunforsvaret, drukket vann med sitron.
Vet ikke hva det er bra for. C vitaminer kanskje? Men iallfall er godt! Jeg ELSKER sitron!
Jeg har spist halvpastiller og tatt hostesaft.
Har tillogmed tatt astmamedesinen min som jeg egentlig glemme av.
Jeg skal ikke bli syk!!
Jeg har også bestillt flybilett til Nord-Norge neste helg for å besøke kjæresten!
Det hjalp i allfall på humøret! :)
Jappjapp! Konklusjonen er at det blir en rolig helg iallfall!
Hvis jeg skulle ha dratt ut vil jeg kjøre den helt ut med å drikke meg drita på sprit å vært ute lenge og danset og tatt helt av.
Meen.. Så er jeg også keen på å bare sitte hjemme og slappe av og hvile helt ut og lese en god bok og spise god mat og drikke grnn te.
Faen. Jeg har blitt en kjedelig og slapp person!
Det er liksom det jeg foretrekker å gjøre.
Jamen faen. Jeg er sliten etter jobb hele uken. Er litt lei meg for at kjæresten ikke kommer hjem denne helgen likevell + at jeg skal jobbe både lørdag og søndag. og ikke minst er jeg redd for å bli syk!
Sitter å har vondt i halsen. Og det er ikke bra!
Det er min plage. VOND HALS!
Du vet.. Alle har som regel noe de plages med som migrene, vond rygg, sovevansker e.l.
Jeg har den der fuckings halsen!
I dag har jeg gjort alt jeg kan, (eller kommer på i farten) for at jeg ikke skal bli syk.
Spist hvitløk, som er veldig godt for imunforsvaret, drukket vann med sitron.
Vet ikke hva det er bra for. C vitaminer kanskje? Men iallfall er godt! Jeg ELSKER sitron!
Jeg har spist halvpastiller og tatt hostesaft.
Har tillogmed tatt astmamedesinen min som jeg egentlig glemme av.
Jeg skal ikke bli syk!!
Jeg har også bestillt flybilett til Nord-Norge neste helg for å besøke kjæresten!
Det hjalp i allfall på humøret! :)
Jappjapp! Konklusjonen er at det blir en rolig helg iallfall!
søndag 19. juli 2009
LA BELLA VITA - DET GODE LIV!
Det gode liv eller hva?
Vi lever et godt liv. Iallfall de fleste av oss. De fleste som bor her i Norge og har hatt en rimelig normal oppvekst med en snill familie. Uten vold, misshandling, utsulting og diverse.
Jeg synes iallfall man lever ganske greit. Over gjennomsnittelig greit.
Man blir liksom mer klar over hvor helldig man er for hver dag som går. Og jo eldre man blir.
Jo mer man opplever.
Man tenker på en helt annen måte enn det man gjorde som barn.
Man har gjærne opplevd ting som har satt deg i en uvant situasjon som har fått deg til å tenke over handlingene i livet ditt tidligere og gjort deg sterkere. Fått deg til å finne en løsning.
Seriøst! Man lærer for hver dag som går!
Jeg elsker livet mer og mer for hver dag som går.
Jeg synes ting bør handle om glede og det å gjøre ting som gjør deg glad.
Ungå og gjøre ting man ikke føler seg komfortable med osv.
Da mener jeg ikke å slutte jobben fordi den er kjedelig og du helst har lyst til å sove å henge på cafè hele dagen men dere skjønner.
Gjøre det beste ut av det.
Er jobben dritt kjedelig og du har skikkelig problemer med å komme deg opp. Du sitter å er skikkelig slapp pga det eneste du har spist er en inntørket pølse med brød i kantina i løpen av hele dagen.
Det er SÅ mye man kan gjøre.
Bruk pausene fornuftig. Snakk med gode kolegaer. Spill et spill i pausen feks.
Ta med godt sunn mat på jobb og legg deg tidligere.
Helt basic ting man kan gjøre som egentlig mange slurver med.
Jeg syntes det hjalp meg utrolig mye.
Jeg hadde en skikkelig kjip periode en stund men valgte og slutte å fokusere på hvor kjipt det er og heller endre hele instillingen til alt, endre kostholdet og endre rutinen min og POFH så var ting mye bedre.
Hehe, neida.. Ting skjer jo gradvis. Men jeg lover! Gjør det beste ut av jobben, kollegaene, oppgaver og gjøremål, LIVET GENERELT så lover jeg at ting faller mer og mer på plass.
Positiv innstilling er nøkkelen til DET GODE LIV
Vi lever et godt liv. Iallfall de fleste av oss. De fleste som bor her i Norge og har hatt en rimelig normal oppvekst med en snill familie. Uten vold, misshandling, utsulting og diverse.
Jeg synes iallfall man lever ganske greit. Over gjennomsnittelig greit.
Man blir liksom mer klar over hvor helldig man er for hver dag som går. Og jo eldre man blir.
Jo mer man opplever.
Man tenker på en helt annen måte enn det man gjorde som barn.
Man har gjærne opplevd ting som har satt deg i en uvant situasjon som har fått deg til å tenke over handlingene i livet ditt tidligere og gjort deg sterkere. Fått deg til å finne en løsning.
Seriøst! Man lærer for hver dag som går!
Jeg elsker livet mer og mer for hver dag som går.
Jeg synes ting bør handle om glede og det å gjøre ting som gjør deg glad.
Ungå og gjøre ting man ikke føler seg komfortable med osv.
Da mener jeg ikke å slutte jobben fordi den er kjedelig og du helst har lyst til å sove å henge på cafè hele dagen men dere skjønner.
Gjøre det beste ut av det.
Er jobben dritt kjedelig og du har skikkelig problemer med å komme deg opp. Du sitter å er skikkelig slapp pga det eneste du har spist er en inntørket pølse med brød i kantina i løpen av hele dagen.
Det er SÅ mye man kan gjøre.
Bruk pausene fornuftig. Snakk med gode kolegaer. Spill et spill i pausen feks.
Ta med godt sunn mat på jobb og legg deg tidligere.
Helt basic ting man kan gjøre som egentlig mange slurver med.
Jeg syntes det hjalp meg utrolig mye.
Jeg hadde en skikkelig kjip periode en stund men valgte og slutte å fokusere på hvor kjipt det er og heller endre hele instillingen til alt, endre kostholdet og endre rutinen min og POFH så var ting mye bedre.
Hehe, neida.. Ting skjer jo gradvis. Men jeg lover! Gjør det beste ut av jobben, kollegaene, oppgaver og gjøremål, LIVET GENERELT så lover jeg at ting faller mer og mer på plass.
Positiv innstilling er nøkkelen til DET GODE LIV
Abonner på:
Innlegg (Atom)